Det er et ordspråk som heter at man blir hva man spiser. Det er derfor mye som tyder på at maten vi spiser har større effekt på hvordan helsen vår blir. Vet vi egentlig hva vi spiser?
Et sunt kosthold har mange fordeler, men hvordan skaper man holdninger til å lage sunn kost, og hva er sunn kost? Det sies at det fører til at man blir mer opplagt, noe som gjør det lettere å holde seg i fysisk og psykisk form. Det er dermed et evig dilemma om hva som kommer først av plagene og holdningsendringer.
Sunn livsstil kommer an på øye som ser
Opp gjennom tiden har synet på hva som er sunn mat variert, men etter hvert har man fått bedre vitenskapelig grunnlag for å skille mellom hva som er sunn og hva som er usunn mat.
Misforståelse om hva som er best
En utbredt misforståelse er at hvis noe er sunt gjelder det å spise mest mulig av dette. I realiteten trenger kroppen et variert kosthold. Det som i små mengder er livsnødvendig, kan i store doser være direkte giftig, vanlig salt er et slikt stoff.
Vi vet også at det som er uproblematisk for noen, kan skape plager for andre. Ulike allergier kan føre til gikt og kroniske smerter. Kropper er ulike. De fleste nordeuropeere kan drikke melk i voksen alder, mens folk fra sørligere breddegrader blir syke av melkeprodukter.
Det er også en kjensgjerning at alle må kunne unne seg goder. Hos partyking.no finner man alt man trenger til en fest for å feire at man holdt på godteri-stoppen eller en tørrlagt periode.
Misforståelse om at det var bedre før
En annen misforståelse er at mange levde mye sunnere før. Tvert imot var feilernæring og mangelsykdommer mye mer utbredt før i tiden. Vårslapphet som følge av vitaminmangel var et utbredt fenomen i store deler av befolkningen for noen generasjoner siden.