Omtrent en av fem får leddsmerter eller muskelsmerter i løpet av livet. Noen blir friske igjen, mens andre får kroniske plager. Det er ikke alltid like lett å stille en diagnose, og mange pasienter føler heller ikke at de blir tatt på alvor. De får beskjed om at det går over, eller at de må finne seg i å leve med det.
Revmatiske lidelser utvikler seg over mange år, og det kan ta tid å stille en riktig diagnose. Vanlige leddplager kan komme av gikt, Sjøgrens syndrom, psoriasis og tarmsykdommer. Stoffskiftet kan også være en årsak. Psykiske årsaker kan også føre til leddsmerter, og da er smertene et symptom på at man sliter med depresjon eller angst.
Leddgikt er en av de vanligste revmatiske lidelsene, og sykdommen kommer av betennelser i leddene. Ved leddgikt merker man ofte at leddene hovner, spesielt fingerleddene og leddene i tærne. Hvis man merker slike hevelser, er det viktig å snakke med lege. Det finnes gode behandlingsformer som kan hjelpe. Andre revmatiske sykdommer er så sjeldne at til og med legene kan slite med å finne svarene. Man kan prøve å oppsøke en revmatolog for å få mer hjelp. Ofte er det lettere når man får en diagnose. Da blir man trodd, og man får kanskje hjelp og støtte.
Det kan være en trøst å vite at man ikke er alene om plagene sine. Mer enn 300.000 nordmenn har en revmatisk diagnose, og enda flere sliter med smerter, uten at de har fått en klar diagnose. Rundt 25 % av alle som er uføretrygdet har revmatiske lidelser. Det finnes rundt 80 ulike lidelser innen denne kategorien, men alle som sliter med revmatiske lidelser kan forstå hverandre. Det er også mange organisasjoner og grupper som kan hjelpe. Revmatiske lidelser kan ramme både unge og eldre, kvinner og menn. Som hovedregel deles de revmatiske lidelsene inn i fire hovedgrupper; leddbetennelser, betennelser i kar eller bindevev, degenerative forandringer og bløtvevsrevmatisme. Både arv, miljø og levesett kan utløse revmatiske lidelser, men det er ikke alltid man finner ut årsaken til at sykdommen har oppstått hos en bestemt pasient.